race (om dyr)

1. skred (om jord, sne, sten)

2. styrt (om fx bygning)

3. (voldsomt) fald, bevægelse nedad

1. race (om mennesker)

2. race (om dyr)

1. skred (om jord, sne, sten)

2. styrt (om fx bygning)

3. (voldsomt) fald, bevægelse nedad

1. race (om mennesker)

2. race (om dyr)

1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe

2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå

3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme

4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå

5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre

6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp

7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre

8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå

9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie

10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover

11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss

12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne

13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli

1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)

2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise

3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund

4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske

5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang

6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård

7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)

•

- runner

- runny

ferd

forsøk

gang

løp

prøve

renn

subst. \/rʌn\/

1) joggetur, løpetur

2) løp, springmarsj

3) løping, renning, renn

• it was a perpetual run of reporters

4) (tilbakelagt) strekning

5) evne til å løpe, kraft til å løpe

• he had a mile's run left in him

6) tilløp, sats, ansats (for hopp)

• without (a) run

7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang

8) (softball, baseball, også run score) poeng

9) kort reise, tur, svipptur, snartur

• we took a run to Paris

• we had a good run

10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise

• it's two days' run from Chicago

11) rute, vei, runde

• we'll follow the milkman's run

• the boat was taken off its usual run

12) remse, stripe, strekning

• there was a narrow run of sand there

13) strøm, flom av vann

14) (amer.) bekk, å

15) ( gruvedrift) ras

16) (plutselig) fall, ras

17) tendens, retning, utvikling, vei

• we have analyzed the run of the market

18) retning

• the run of the hills is south-west

19) gang, rytme, forløp

• the daily run of affairs

20) serie, rekke, periode

• it was a run of misfortunes that led to this

• we have had a run of good weather

21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn

• there was a run on copper

22) ( kortspill) suite

23) ( handel) merke, sort, type

24) produksjonsserie

25) trykking, opplag

26) ( om dyr) kull

27) hjord, flokk (av husdyr)

28) ( om fisk) stim (på vandring), vandringsfisk

29) ( om fisk) vandring til gyteplass

30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)

• chicken run

31) (spesielt austr., også sheep run)

beitemark (for sauer)

32) spor, sti (opptrampet av dyr)

33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype

34) ( for vann e.l.) renne

35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang

36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske

37) ( sjøfart) akterskipets linjer under vannflaten

38) (militærvesen, mot bombemål) innflyging

at a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løp

be on the run ( om fisk) nappe

come down with a run falle plutselig, rase

• prices came down with a run

the common run det vanlige, den vanlige sorten

• he is outside the common run of people

have a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå bra

have a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge

• the play had a run of fifty nights

( også) sitte lenge ved makten

• have a long run of power

have a run (være ute og) løpe

have a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurranse

in the long run i lengden, i det lange løp, på lang sikt

in the normal run of events under normale forhold

in the short run på kort sikt

on the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhet

per metre run per løpemeter

run of fri tilgang til

• allow somebody the run of one's house

run of (bad) luck (u)flaks

• the run of luck went against me

run of office embetsperiode

a run of salmon en laksestim på vei opp elven

the run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytme

run on renn etter, plutselig etterspørsel etter

• there was a run on the bank

(the) runs ( hverdagslig) diaré

take a run ta en (jogge)tur, løpe en runde

• she took a run before breakfast

ta seg en tur

• we took a run up to London

ta sats

verb ( ran - run) \/rʌn\/

1) løpe, springe, renne

• they ran to help him

2) ( som trening) jogge, løpe

3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e

4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre

• sledges run well over frozen snow

• these metal drawers are running on ball bearings

5) gå på, drives av, fungere på

• the car runs on diesel

6) springe omkring på, løpe rundt i

• the children are running the streets

7) springe etter, jage, forfølge, jakte på

• the dog ran a fox five miles

8) løpe om kapp med, kappløpe

• I ran him to the corner

9) flykte (fra), fly

• she ran the country

10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere

• Blue Peter also ran

11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med

• he is running a horse in the Derby

12) ( overført) løpe, ta

• she ran a danger there

13) ( om tid) gå, forløpe, fly, renne bort

14) ( om gyteklar fisk) vandre

• the salmon are running

15) ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (til valg) som kandidat

• he is not running again

16) drive, stå for drift av

• he runs a bank

• she runs her own business

17) lede, styre, regjere, dominere

• he is run by his secretary

18) arrangere, holde, organisere, stå for

• they ran a course in water colour painting

19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen for

• run somebody's house

20) ( om maskin e.l.) gå, være i gang, være i drift

21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere

• the buses run every five minutes

• the ferry runs daily

• ships run between Gothenburg and London

22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere

23) kjøre, skysse

• I'll run you home in my car

24) ( overført) flyte

• the verses run (smoothly)

25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke

• she ran her fingers over the keys of a piano

• he ran his fingers through his hair

26) kjøre, renne, stikke

• he has run a splinter into his finger

27) kjøre

• he runs a taxi

• she is running the lawn-mower

28) kjøre, vise, spille, holde i gang

• run a film

• run a tape

29) ( sjøfart) seile, føre

• they are running a ship to New York

30) kjøre (med), ha i trafikk

• they run a ferry between Dover and Calais

31) sette inn (i trafikk)

• we'll run extra buses in the rush period

32) ( overført) spre seg, løpe, fare

• the news ran like wildfire

33) ( om farge) flyte ut, flyte sammen, farge av, slippe farge

34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)

• your nose is running

• tears ran down my cheeks

• the floor is running with water

• the candle is running

• the river runs into the sea

35) ( om sår) væske, verke

36) smelte, bli flytende, være flytende

• the ice will run to water

37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut

• the road runs close to the shore

38) ( om plante) slynge seg, klatre

39) løpe, gjelde

• the contract runs (for) three years

40) pågå, gå, være i gang

• the play ran (for) six months

41) lyde, låte

• I forget how the next verse runs

• it runs as follows

• as the phrase runs

• so the story runs

• the story runs that she moved out

42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp

• my stocking has run

• these stockings won't run

43) (australsk, også run to pasture)

drive på beite, la beite

44) kjøre mot

• you just ran a red light

45) tappe i, fylle i

• she is running water into the bath

46) lede, føre, la renne

• I'll run the water into a ditch

47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi

• the well ran 500 barrels of oil daily

48) smugle (inn)

• they are running arms

49) dra, trekke, legge ut

• he is running a telephone cable

50) tråkle, kaste, sy med forsting

• run a basting

51) støpe

• they watched him while he ran bullets

• they have already run the concrete

52) holde, ha

• I cannot afford to run a car

• this car is expensive to run

53) føre

• we are running a new line of shirts

54) utføre, gjøre

• a series of tests were run

55) trykke, publisere, ha (som nyhet)

• all the papers ran the story

be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tom

be run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt ut

cut and run se ➢ cut, 2

he who fights and runs away lives to fight another day se ➢ day

he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind se

keep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på en

• it keeps running in my head

leave something running la noe være i gang, la noe gå

• leave the engine running

run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkring

run across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme over

run after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etter

• she runs after popularity

• he is always running after the girls

passe opp

run against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers av

• this runs against my interests

run aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunn

• he ran the ship aground

run along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!

run around være lett på tråden

run around with eller run with ( hverdagslig) henge sammen med, omgås med

run at idle se ➢ idle, 1

run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noen

run away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjene

run away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)

run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøs

run away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjele

• she ran away with the show

bortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lett

• she ran away with the first set

la seg rive med av, (blindt) hengi seg til

• don't run away with the idea that

( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av med

• his feelings ran away with him

• don't let your tongue run away with you

sluke, koste

• my garden runs away with too much money

run back gå tilbake i hukommelsen, se tilbake ( om film e.l.) spole tilbake, kjøre tilbake

run back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake på

run back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake på

run down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedover

• a cold shiver ran down my back

( om ur e.l.) (holde på å) stanse, slutte å gå ( om helse) bli dårligere

• he is very run down in health

ta slutt

• the battery has run down

gjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupe

• he ran down the engines

innskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved

• they ran down the dockyard

( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)

• I've run down the country

kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)

spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle ut

• they ran down the Government

spore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet til

• he's trying to run down a quotation

gå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, låre

run down someone fange noen, ta igjen noen

• the crook was run down by the shop owner

run dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke ut

run for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille i

• they are running him for President

løpe (i), gjelde (for)

• the contract runs for three years

pågå, gå

• the film will run for two hours

• the play ran for 200 performances

run for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!

run for one's life løpe for livet

run from flykte fra, flykte for

run high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt

• it runs as high as

( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigere

run hot bli varm ( om motor e.l.) gå varm(t)

run in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile inn

• the ship ran in

finnes i, ligge til

• it runs in the family

( hverdagslig) fange, ta, arrestere

• the police ran him in

kjøre inn

• he is running in a new car

dra (inn), trekke (inn)

• let's run a wire in from the aerial

(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette inn

run in on eller run in to styrte frem på, styrte frem mot

run into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere med

• she ran into a wall

• he ran his car into a wall

seile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra

• he has run me into difficulties

• she will run me into dept

(opp)nå

• the book has run into six editions

• run into some length

beløpe seg til, koste

• this will run into a large sum

gå over i, bli til

• the days ran into weeks

( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle til

run it fine beregne knapp tid lage stramt budsjett

run it's course gå sin (naturlige) gang

run low synke, (begynne å) tørke ut

• the river is running low

( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapp

• supplies are running low

run low of begynne å få dårlig med, begynne å mangle

• we are running low of fuel

run off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort

• she ran off with him

(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle ut

• he ran off the water

drive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full fart

• she ran off an article for the newspaper

trykke, kopiere, lage

• the machine runs off 500 copies a minute

• could you run off fifty copies of this?

spille (av), kjøre

• he ran off a tape from their meeting

( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)

• run off preliminary heats

run off with ( hverdagslig) stjele

run on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)

• time ran on

( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt av

• his thoughts are always running on food

handle om, dreie seg om

• our conversation ran on that subject

(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives med

• this car runs on petrol

løpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imot

run oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tom

run one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggen

run out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpe

• my subscription has run out

holde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp for

• our stores are running out

• we are running out of sugar

renne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut

• a pier runs out into the sea

( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive ut

• run somebody out of town

drive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmet

run out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)

• time is running out on me

( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikken

run over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granske

• they ran over the report

gå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre for

• he ran the whole thing over in his mind

• he was run over

kjøre over, skysse over

• I'll ask John to run you over to my place

• we ran over the time by 15 minutes

run round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innom

run second komme (inn) som nummer to, komme på andreplass

run short of begynne å slippe opp for, mangle

• we ran short of tea

• we are running short of butter

run somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)

run something too far drive noe for langt

• run a simile too far

run strong ( om elv e.l.) være sterk, være stri

• the tide is running strong

run through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennom

• run through somebody's fingers

gjennomsyre gå gjennom, gjenoppleve

• we ran through some old memories

sette en strek over, stryke gjennombore

• run one's sword through somebody

• the soldier ran him through with a sword

gjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bort

• she ran through her fortune

se gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)

run to skynde seg til, ile til

• I ran to his help

løpe opp i, koste

• that will run to a pretty sum

omfatte, inneholde

• the story runs to 5,000 words

nå, komme opp i

• the essay ran to a great length

( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke til

• my income doesn't run to it

• our conversations easily run to sentimentality

run to fat bli fet, ha anlegg for fedme

run together forene seg, løpe sammen

run to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fange

run up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppover

• the pain ran up my arm

øke raskt, samle seg raskt opp

• run up one's dept

• run up one's account

reise inn, dra inn

• we're running up to London on Wednesday

sette opp, smelle opp, slenge sammen

• they ran up the house in a month

neste sammen, tråkle sammen, sy sammen

• I'll run up a dress for you tomorrow

regne sammen, summere, addere, legge sammen

• he ran up a column of figures

( spor e.l.) følge (tilbake)

run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldig

• he ran up against difficulties

• I ran up against an old friend

run upon komme stormende mot, løpe mot, springe mot

• run upon the bank

støte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt av

run up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nå

run wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styring

• the children are allowed to run wild

run with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry av

• the river ran with fish

holde sammen med, henge sammen med, omgås med følge

adj. \/rʌn\/

1) tomt, slutt

2) ( om væske) som har rent ut

3) smeltet

• I'll fetch some run butter

4) (ut)støpt

• I'm looking for some run metal

5) (inn)smuglet

• she showed me a box of run diamonds

6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte

n. contest, zeal, eagerness, ardour; deila kappi við e-n, brjóta kapp (halda til kapps) við e-n, to contend, contest, with one; með kappi, with ardour; meirr af kappi en forsjá, with more obstinacy than prudence; berjast af miklu kappi, with great ardour; renna í köpp við e-n, to run a race with.

* * *

n. [a word common to all Teut. languages; A. S. camp; O. H. G. champh; Germ. kampf; Swed. and Dan. kamp; in the Icel. the m is assimilated; and in Danish also kap]:—contest, zeal, eagerness, energy, but throughout with the notion of contest, which is the old sense; even in early Germ. kamph is still duellum, whence it came to mean bellum: deila kappi við e-n, to contend, contest with one; megu vér eigi deila kappi við Hrafnkel, Hrafn. 10; þungt get ek at deila kappi við Hrafnkel um múla-ferli, 11; er hann deildi kappi við Þorgrím goða á Þórness-þingi ok við sonu hans, Ísl. ii. 215; deila kappi við konunga, Fagrsk. 10; mikit er upp tekit, ef þú vill kappi deila við Ólaf Svía-konung ok við Knút, Ó. H. 33; ok ætla þér aldri síðan at deila kappi við oss bræðr, Fs. 57, cp. deila I. 4: brjóta kapp við e-n, to wage war against; hæfir þat ekki konungdómi yðrum at brjóta kapp við kvennmenn, Fagrsk. 10, Fms. vii. 45 (in a verse): at halda til kapps ok jafns við þá höfðingjana, Fb. ii. 46; sögðu honum þat betr sama, at halda eigi til kapps við þá Hofs-menn, Fs. 35: kosta kapps um e-t, to strive.

2. a race; in the phrase, bað hann renna í köpp við ( run a race with) Þjálfa, Edda 31; at vit at köppum kenndar vórum, we were noted for our matches, Gs. 14; ekki dýr er þat, at renna mætti í köpp við hann, Karl. 514, cp. Dan. löbe omkaps med en = to run a race.

II. eagerness, vehemence; er konungi mikit kapp á því, Eg. 16; eigi veit ek hvar kapp þitt er nú komit, Ld. 166; hann lætr engi mann þora at mæla við sik nema þat eitt er hann vill vera láta, ok hefir hann þar við allt kapp, Ó. H. 68; mæltu þá sumir at honum hlypi kapp í kinn, Sturl. iii. 232; at þat væri konungi vegsemd en eigi fyrir kapps sakir við hann, Eg. 44; honum görðisk svá mikit kapp á þessi veiði, at hann skreið þar eptir allan dag, Ó. H. 85; kapps lystr, eager, Hornklofi; lögðu þeir á þat it mesta kapp hverr betr reið eðr betri hesta átti, Hkr. i. 27; Önundr konungr lagði á þat kapp mikit ok kostnað, at ryðja markir ok byggja eptir ruðin, 44; með kappi ok ágirnd, D. N. i. 3; berjask af miklu kappi, Þiðr. 326; gangask þær tvennar fylkingar at móti með miklu kappi, 328; verja með kappi, Eg. 720; þessi ætlan er meir af kappi en forsjá, Ó. H. 32; var sú veizla gör með enu mesta kappi, 31; hón gékk at með öllu kappi at veita Ólafi konungi, 51; meir sækir þú þetta með fjár-ágirnd ok kappi ( obstinacy) heldr en við góðvild ok drengskap, Nj. 15.

III. gen. kapps, intens. kapps-vel, mighty well, Bjarn. (in a verse), Fms. vii. 45 (in a verse); kapps-auðigr, mighty wealthy, Merl. 1. 9; kapps-hár, mighty high (cp. Dan. kjephöj), Lex. Poët.; kona kapps gálig, a very gentle woman, Akv. 6; or even singly.

COMPDS: kappsfullr, kappsmaðr.

1) (to guide or direct or cause to go in a certain direction: Follow my car and I'll lead you to the motorway; She took the child by the hand and led him across the road; He was leading the horse into the stable; The sound of hammering led us to the garage; You led us to believe that we would be paid!) lede, leie; føre

2) (to go or carry to a particular place or along a particular course: A small path leads through the woods.) lede, bære

3) ((with to) to cause or bring about a certain situation or state of affairs: The heavy rain led to serious floods.) føre (til)

4) (to be first (in): An official car led the procession; He is still leading in the competition.) gå i spissen for, lede (an)

5) (to live (a certain kind of life): She leads a pleasant existence on a Greek island.) føre

1) (the front place or position: He has taken over the lead in the race.) ledelse, tet

2) (the state of being first: We have a lead over the rest of the world in this kind of research.) ledelse

3) (the act of leading: We all followed his lead.) ledelse, førerskap

4) (the amount by which one is ahead of others: He has a lead of twenty metres (over the man in second place).) forsprang

5) (a leather strap or chain for leading a dog etc: All dogs must be kept on a lead.) bånd, reim

6) (a piece of information which will help to solve a mystery etc: The police have several leads concerning the identity of the thief.) spor, hint

7) (a leading part in a play etc: Who plays the lead in that film?) hovedrolle, helt(inne)

•

- leader

1) (( also adjective) (of) an element, a soft, heavy, bluish-grey metal: lead pipes; Are these pipes made of lead or copper?) bly

2) (the part of a pencil that leaves a mark: The lead of my pencil has broken.) blyantstift

•

- leaden

bly

forsprang

lede

subst. \/led\/

1) ( kjemi) bly

• he suffered from lead poisoning

• she was treated with lead ointment

• the solution contains oxide of lead

2) ( i blyant) grafitt, bly, (blyant)spiss

3) ( i våpen) kule, kuler, bly

4) ( poetisk) lodd, skjebne

5) ( sjøfart) lodd, blylodd

6) ( fiske) søkke, blysøkke

7) plombe, blysegl

8) ( boktrykking) reglett (metallplate som skiller linjene i sats fra hverandre

arm the lead ( sjøfart) sette talg på loddet

cast the lead lodde

get the lead out (amer., hverdagslig) få opp farten, få ut fingeren

go over like a lead balloon ( hverdagslig) falle til jorden, mislykkes totalt

• the proposal went over like a lead ballon

heave the lead lodde

lead in one's pencil (hverdagslig, særlig amer.) futt, (seksuell) energi

leads ( bygg) blytak, blyplater til taktekking blyinnfatning (i vinduer) hefteblikk

swing the lead ( slang) skulke, stikke av, snike seg unna ( slang) simulere, spille syk

subst. \/liːd\/

1) ledelse, anførsel, førerskap

2) ledelse, forsprang, tet

• I wonder how long she can keep the lead

3) ledetråd, spor, tips, hint, vink

4) ( kortspill) utspill (også overført), forhånd

• it's my lead

5) ( sport) første kast

6) ( teater) hovedrolle, hovedrolleinnehaver

7) ( musikk) tittelparti

8) ( elektronikk) ledning, kabel, leder

9) ( handel) leveringstid, tid mellom planlegging og produksjon av et produkt

10) ( hundeutstyr) bånd, kobbel, lenke, reim

• the dog was on a lead

11) ( gruvedrift) gang, åre

12) ( teknikk) renne, kvernrenne

13) ( sjø) isrenne, råk, renne mellom isflak

follow somebody's lead følge noens eksempel

forge into the lead (sport o.l.) presse seg opp i ledelsen

give a lead ( overført) ta et initiativ, gå i bresjen, vise vei gå først, hoppe først (e.l.)

give somebody a lead oppmuntre noen til å komme etter gi noen en ledetråd

give the lead ( overført) angi tonen

have a lead of ha en ledelse på, lede med

• he had a lead of ten metres the

lead ( i avis e.l.) viktigste nyhet, førstesidenyhet

• the plane crash was the lead in all the papers

return one's partner's lead ( kortspill) svare på makkerens invitasjon

take the lead ta ledelsen, gå opp i ledelsen, legge seg i teten ta initiativet til

• he took the lead towards the party

verb \/led\/

1) ( teknikk) tekke med bly, blande med bly, kle med bly

• the gunbarrels were leaded before they left the factory

2) ( teknikk) innfatte med bly

3) ( teknikk) glassere med blyglasur

4) ( sjøfart) lodde

5) plombere (med blyforsegling)

6) ( boktrykking) skyte

lead out ( boktrykking) skyte

verb ( led - led) \/liːd\/

1) lede, anføre, vise vei, dirigere, stå i spissen for

• the emperor led an army

• they led the dance

2) lede, gå foran, være først

• lead the list

3) ( sport) lede, ligge i tet

• lead the field

4) ( også overført) leie, føre, trekke (et dyr)

• he is easily led

5) forårsake

• I was led to think that he wasn't telling the truth

• do not let this lead you to return

6) ( om vei e.l.) gå, føre, lede

• the rooms lead into each other

7) føre, leve

• she led a double life

8) la føre, la leve, la tilbringe

• what a life that man led me!

9) ( kortspill) spille ut, ha utspillet

• she led the ace of trumps

10) ( jakt) sikte foran (et bevegelig mål)

• he led a flying duck

all roads lead to Rome ( ordspråk) alle veier fører til Rom

lead astray føre vill ( overført) føre på avveier, føre på gale veier, forlede

lead away føre bort

be lead away by ( overført) la seg rives med av, la seg forlede av

lead by ( sport) lede med

• lead by ten metres

lead by the hand leie, føre ved hånden

lead by the nose ( om dyr) trekke etter nesen (overført, hverdagslig) trekke etter nesen, ha full kontroll

lead captive ta til fange, føre bort i fangenskap

lead for the defence ( jus) lede forsvaret, være ledende forsvarsadvokat

lead for the prosecution ( jus) være aktor

lead from the front gå i bresjen

lead into føre inn i

lead off føre bort åpne, innlede, begynne

• he led off by thanking for the invitation

( kortspill) spille ut

lead on fremad

lead on to føre samtalen inn på

• he led the conversation on to fishing

lead out by opp, føre ut i dansen ( kortspill) spille ut, spille opp til

lead out into\/onto føre ut til, stå i forbindelse

• that door leads out onto the hall

lead out of føre ut av

• this road leads out of town

lead somebody a dance se ➢ dance, 1

lead somebody a dog's life gjøre livet surt for noen

lead somebody on lokke noen, oppmuntre noen, forlede noen, lure noen (til å gjøre noe uklokt)

• he' s just leading you on

lead somebody on to føre noen inn på, lede noen inn på

lead somebody up the garden path eller lead somebody down the garden path (overført, hverdagslig) villede noen, lure noen opp i stry, sende noen på bærtur

lead somebody wrong se ➢ wrong, 4

lead the fashion føre moten, være toneangivende

lead to lede til, føre til, medføre, resultere i

• it may lead to trouble

lead to something få noe til å skje, føre til noe

lead up to føre til, føre frem til, lede til, resultere i, være innledning til

• the events led up to a crisis

( kortspill) spille ut, spille opp

• she led up to the two of clubs

lead well ( i dans) føre bra, være flink til å føre

lead with ( om avis) ha på førstesiden, ha som første nyhet, begynne med

lead with one's chin ( boksing) bokse uten hakebeskyttelse ( overført) opptre uvørent, si noe ubetenktsomt

adj. \/led\/

av bly, bly-

• lead pipes cannot be used for drinking water

(að; pret. also skóp), v.

1) to shape, form, mould, make (ór Ymis holdi var jörð sköpuð); to create (guð, er mik skóp); s. skegg, to trim the beard; s. skeið, to take a run (þetta dýr skapaði skeið at oss); s. ok skera e-t, or um e-t, to decide, settle (ek skal einn skera ok s. okkar á milli);

2) to assign as one’s fate or destiny (ek skapa honum þat, at hann skal eigi lifa lengr en kerti þat brenner); s. e-m aldr, to fashion one’s future life; syni þínum verðr-a sæla sköpuð, bliss is not fated to thy son;

3) to fix, appoint (haf þá eina fémuni, er ek skapa þér); s. e-m víti, to impose a fine or penalty; at sköpuðu, in the order of nature, according to the course of nature (væri þat at sköpuðu fyrir aldrs sakir, at þú lifðir lengr okkar); láta skeika at sköpuðu, to let things go their own course (according to fate); láta skapat skera, to let fate decide;

4) refl., skapast, to take shape; freista, hvé þá skapist, try how things will go then; Ámundi kvað jarl úáhlýðinn ok mun lítt at s., A. said the earl was self-willed, and little will come of it.

* * *

the forms of this word vary much; there was a strong form, skapa, skóp, but defective, for only the pret. (skóp, skópu) remains; the other tenses follow the weak form skapa, að (of the first weak conjugation), which is freq. in old writers, while it is the only form in mod. usage.

2. there are also remains of another weak verb, skepja (answering to Goth. skapjan), to which belong the pret. skapði, part. skapið, skaptr; the infin. skepja, however, only occurs in a few instances, Kormak, D. I. i. 243. l. 31 (H. E. iv. 154), Bs. i. 734; as also the pres. part. skepjandi (in ein-skepjandi): [Ulf. skapjan = κτίζειν; A. S. and Hel. scapan; Engl. shape; O. H. G. skafan; Germ schaffen; Dan. skabe.]

B. To shape, form, mould, which is the original sense; takit einn trédrumb, ok skapit þar af líkneskjur, Barl. 165: the saying, engi skapar sik sjálfr, Grett. 103 new Ed.; á hverfanda hveli vóru þeim hjörtu sköpuð, Hm. 83; Skíðblaðni að skapa, to shape (build) the ship S., Gm. 43; skepja skil, to shape one’s words, Korm. 164 (in a verse).

2. to make; ór Ýmis holdi var jörð um sköpuð, Vþm. 21; áðr væri jörð sköpuð, 29: to create, Guð skóp allar skepnur senn, Rb. 78; Guðs er mik skóp, Fms. i. 3; með þeim hætti er Kristr hefir skapat, iv. 175; sá maðr er Guð skapði fyrstan í heim þenna, Hom. (St.); mörgum þeim hlutum er skapara-spekðin skapði, 677. 2; í upp-hafi skapaði Guð himin og jörð, Gen. i. 1, passim.

3. to shape for one, assign as one’s fate or destiny, as denoting also what is natural or inborn; ek skapa honum þat, at hann skal eigi lifa lengr en kerti þat brennr, er upp er tendrat hjá sveininum, Fas. i. 341; s. e-m aldr, to shape one’s future life, of the weird-sisters; Nornir kómu þær er öðlingi aldr um skópu, Hkv. 1. 2; at eigi skapi Hallgerðr þér aldr (ironic.), Nj. 57; einu sinni var mér aldr skapaðr ok allt líf um lagit, Skm. 13; skapa e-m kaldan aldr, to ‘shape one a cold age,’ i. e. to make life sad, Korm.; var þér þat skapat, at…, Hkv. 2. 26; af þeim væri þat skapað, if that was fated to them, Grág. i. 368; syni þínum verðra sæla sköpuð, bliss is not fated to thy son, Skv. 2. 6; mun engi renna undan því sem honum er skapat, Grett. 159 new Ed.; mér var skapat at eiga hana, Bjarn. (in a verse); láta skapað skera, let doom decide, Fms. viii. 88; láta skeika at sköpuðu, to let things go their own course, ii. 112; vera at sköpuðu, to be according to the course of nature, Eg. 82; mun þat svá fara sem minnr er at sköpuðu, Sturl. iii. 7 (sköp).

4. to appoint, fix; at Þórólfr hafði sjálfr sér þar laun fyrir skapit, Th. had taken the reward himself, Eg. 65 A; ok þar sinn hag eptir skapa, Hom. 68: s. e-m víti, to impose a fine or penalty; sklít víti á honum at s. fyrir þat á sitt hóf sem karlmanni, ef…, Ld. 136; ok væri henni sjálf-skapat víti, self-injlicted punishment, 140; s. honum fimmtar-grið af því þingi ór landeign konungs várs, N. G. L. i. 13; þá skal s. þeim leiðar-lengd, 32; skapði hón svá skæru, Am. 48; þá eina fjár-muni er ek skapa þér, which I grant thee, Hrafn. 21; skapa sinn hug eptir e-u, Hom.; segja svá skapaða sök fram, Grág. i. 39, Nj. 110; berum vér svá skapaðan níu búa kvið, 238.

5. to shape, trim, the beard, hair; var skegg skapat, Rm. 15; breiðleitr ok vel farit andlitinu, optast skapat skegg, Fms. viii. 447; bandingjar ok útlagar láta ekki hár sitt skapa ok skera, Stj. 202; Cato skar aldrei hár sitt né skapaði skegg, Róm. 190; með saurgum búnaði ok ú-skapaðu skeggi, Stj. 538.

6. special phrases; skapa skeið, prop. to ‘shape a race,’ take a run; þetta dýr skapaði skeið at oss, Al. 169; Jökull skapar at skeið, Fs. 51 (see v. l., so undoubtedly the vellum Vh., not skopa); skjaldmærin skapaði skeið, ok ætlaði at hlaupa eptir honum, en er hón kom á bakkann varð henni bilt, Fas. ii. 553; whence in later vellums and in mod. usage, skopa skeið, 283 (l. c.), Gísl. 69.

II. reflex. to take shape, grow; þá mátti hann eigi skilja né skapask til trúar, 655 ix. B. 1; svá skapaðisk ok Kristnin ór síðu ens krossfesta Krists, 656 C. 25; freista, hve þá skapisk, how things will shape themselves, Fms. viii. 421; vildi Þórgautr þá fara aptr, þótti ekki at skapask, iv. 112; Ámundi kvað jarl ú-áhlýðinn ok mun lítið at skapask, little will come out of it, Orkn. 40; hafði mjök skapask um bygðir, Sd. 138; at nú skyli nokkut skapask at með oss, Fms. ix. 509; ef nokkut má at skapask, if any opportunity should arise, Eb. 186.

endurance [ɑ̃dyʀɑ̃s]

[de personne] stamina

• course d'endurance [de voitures, motos] endurance race ; [de coureur à pied] long-distance race

* * *

1) ( de personne) stamina

2) ( de véhicule) endurance

* * *

* * *

endurance nf

1 (de personne, sportif) stamina; endurance à resistance to;

2 (de véhicule, moteur, mécanisme) endurance; épreuve d'endurance Aut, Équit endurance race; ( pour moto) endurance event; essai d'endurance endurance test.

[ɑ̃dyrɑ̃s] nom féminin

1. [d'une personne] endurance, stamina

2. [d'une matière, d'une machine] endurance, resilience

3. SPORT endurance

1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte

2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut

1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss

2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt

•

- finished

avslutte

ende

oppløp

slutte

subst. \/ˈfɪnɪʃ\/

1) slutt, avslutning, mål

• from start to finish

2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill

3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)

4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)

5) avsluttende utdannelse

6) fullkommenhet, perfeksjon

7) ynde, rafinnement, eleganse, glans

be in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurten

bring to a finish avslutte, gjøre ferdig

carry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havn

fight to a finish kjempe til siste åndedrag

a fight to the finish en kamp på liv og død

verb \/ˈfɪnɪʃ\/

1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med

• have you finished reading now?

• when he had finished his speech

• finish the race

• finish the letter

2) konsumere, spise opp, drikke opp

• we have finished (off) the pie

• she finished the beer

3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse

• the woodwork has been beautifully finished

4) ( hverdagslig) gjøre av med

• I finished him with a single blow

• this finished him off

• finish a wounded animal

5) slutte, opphøre, bli ferdig

• they finished by singing a few songs

• it finished in a quarrel

• I'm finished with him

• we finished up at a pub

• some fruit to finish up with

6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i mål

• three boats did not finish

• he finished third

finish first vinne

finish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløs

finish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende opp

finish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med

* * *

(renn; rann, runnum; runninn), v.

1) to run (rakkar þar renna);

renna í köpp við e-n, to run a race with;

hón á þann hest, er rennr lopt ok lög, that runs through the air and over the sea;

renna e-m hvarf, to run out of one’s sight;

2) to run away, flee (rennr þú nú Úlfr hinn ragi);

renna undan e-m, to run away from one (ek get þess, at þú vilir eigi renna undan þeim);

3) to run, flow (rennr þaðan lítill lœkr);

4) to melt, dissolve (ok hafði runnit málmrinn í eldsganginum);

reiði rennr e-m, anger leaves one;

5) to arise (= renna upp);

sól rennr, the sun rises;

dagr rennr, it dawns;

6) with preps.:

renna af e-m, to leave one, pass away from one (reiði rann af honum);

renna á e-n, to come over one;

svefn, svefnhöfgi rennr á e-n, one falls asleep;

reiði rennr á e-n, one gets angry;

þá rann á byrr, then a fair wind arose;

renna eptir e-m, to run after one (þá var runnit eptir þeim, er flóttann ráku);

renna frá e-m, to run away from, leave one;

renna í e-t, to run into;

e-m rennr í skap, one is much (deeply) affected (er eigi trútt, at mér hafi eigi í skap runnit sonardauðinn);

renna saman, to heal up (þá var saman runninn leggrinn);

renna undir, to assist, give support (margar stoðir runnu undir, bæði frændr ok vinir);

renna upp, to originate (var þess ván, at illr ávöxtr mundi upp renna af illri rót);

of the sun or daylight, to rise;

sól (dagr) rennr upp (cf. 5);

7) recipr., rennast at (á), to attack one another, begin a fight.

(-da, -dr), v.

1) to make (let) run, with dat. (keyrði hann hestinn sporum ok renndi honum at);

2) to put to flight (þeir renndu þeim tíu, er undan kómust);

3) to prevent, thwart (eigi má sköpunum renna);

er rennt þeim ráðahag, that match is thwarted;

4) to slip, let loose;

renna veiðarfœri, to let the fishing-line run out;

Tjörvi renndi fyrir hann törgu, T. flung a target in his way;

impers., atgeirinum renndi gegnum skjöldinn, the halberd was run through the shield;

renna e-u niðr, to swallow;

renna grunum á e-t, to suspect;

5) renna augum, to direct the eyes, to look (renna ástaraugum til e-s);

6) to pour (var gulli rennt í skurðina);

7) with acc., renna mjólk, to run millk, by pouring out the thin milk;

renna ór tunnu, to let the liquid out from a cask;

8) with acc. to turn (renna tré, spánu);

9) absol. to move quickly, slide, glide (konungsskipin renndu at þeim);

þá renndi hringrinn af hendi mér, the ring slipped off my hand;

10) refl., rennast augum til, to look to one another;

þá renndust skipin hjá, the ships passed by one another.

f. run, course;

ok nú er skírðr allr Danaherr í þessi rennu, in one run, at one sweep.

* * *

(older form rinna, Hom. 125), pres. renn and rennr; pret. raun, rannt (mod. ranst), rann, pl. runnum; subj. rynni; imper. renn, renndú; part. runninn; with neg. suff. renni-a, Hkv. 2. 30: [Ulf. rinnan = τρέχειν, Mark ix. 25, = ρειν, John vii. 38; as also bi-rinnan, and-rinnan; a word common to all Teut. languages; the Engl. run is prob. formed from the pret. 3rd pers. plur.]:— to run = Lat. currere, of any swift, even, sliding motion (for hlaupa is to leap, bound), used not only of living things, but also of streams, water, wind, light, sun; rakkar þar renna, Am. 24; freki mun renna, Vsp. 41, Gm. 32; vargar runnu á ísi milli Noregs ok Daumerkr, Ann. 1047; rennia sá marr, Hkv. 2. 30; renni und vísa vígblær hinnig, Gh. 34; renni rökn bitluð, Hkv. i. 50; Grani rann at þingi, Gkv. 2. 4; hest inn hraðfæra láttú hinnig renna, Gh.18; þann hest er renn lopt ok lög, Edda 21; renna í köpp við e-n, 31; renna skeið, to run a race, id.; þeir runnu heim, Fas. ii. 101; r. at skeið, to take a run, 111; fór hann til ok rann bergit upp at manninum, 277; hann rennr upp vegginn, Nj. 202; r. e-m hvarf, to run out of one’s sight, Sturl iii. 50; mjúkr ok léttr bæði at ríða ok rinna, Hom. 125; renna ok ríða, Gþl 411; r. eptir e-m, to run after one, Nj. 275; runnit hefir hundr þinn, Pétr postuli, til Róms tysvar ok myndi renni it þriðja sinn ef þú leyfðir, id.; þat þolir hvergi, nema renn til trés eðr staurs, 655 xxx. 5; runnu þeir upp til bæjar með alvæpni. Eg. 388; hann rann þá fram í mót Bergönundi, 378; r. á hendr e-m, to use force, K. Á. 116, 150; margar stoðir runnu undir ( supported him) bæði frændr ok vinir, Ld. 18; renna á skíðum, to run in snow-shoes.

2. to run, fly; þá spurði Kerþjálfaðr hví hann rynni eigi svá sem aðrir, Nj. 275; hvárt skal nú renna, 96, 247; ef maðr stígr öðrum fæti út um höslur, ferr hann á hæl, en rennr ef báðum stígr, Korm. 86; nú hefir þú runnit, ok beðit eigi Skútu, Glúm. 310; rennr þú nú Úlfr inn ragi, … lengra mundir þú r. …, Ó. H. 167; r. undan e-m, Nj. 95; reyndusk ílla menn Þóris ok runnu frá honum, Fms. vii. 11.

II. of things; snara rennr at hálsi e-m, of a loop, Mar.; þat skal maðr eigi ábyrgjask at kýr renni eigi kálfi, ef hann hefir öxn í nautum sínum, N. G. L. i. 25:—of a weapon, hyrnan rann (= renndi) í brjóstið ok gékk á hol, Nj. 245:—of the sun, daylight, and the like, to arise, er sól rennr á fjöll Páska-dag, K. Þ. K. 124; sem leið móti degi ok sólin rann, Bév. 20; rennr dagr, rökkrið þrýtr, Úlf. 9. 83; renna upp, to rise; um mörguninn er sól rann upp ok var lítt farin, Fms. viii. 146; þat var allt senn, at dagrinn rann upp, ok konungr kom til eldanna, ix. 353; þá rann söl upp, ok litu allir bændr til sölarinnar, Ó. H. 109; en er hann vaknaði þa rann dagr upp, 207; dýr og fagr austri í upp er dagr renninn, a ditty; stjörnur renna upp ok setjask, Rb. 466; rennr ljós þat upp, 625. 66: less correctly of the setting sun, as, sólin rann, ljós leið, in a mod. hymn, (the Norsemen call the sunset sol-renning):—to run up, of plants, var þess ok ván, at íllr ávöxtr mundi upp renna af íllri rót, Fms. ii. 48; þar renna eigi upp þyrnar né íllgresi, 656 A. ii. 14; eru vér ok svá gamlir ok runnir bitar (?) upp, Fms. viii. 325, v. l.: the phrase, renna upp sem fífill í brekku (see fífill): to originate, æðar renna þar upp ok nætask, … renn ok rödd upp fyrir hverju orði, Skálda 169, Stj. 198, (upp-runi, origin):—of a stream, river, water, to flow, opin renna hón skal um aldrdaga, Vþm, 16; á hugða ek hér inn renna, Am. 25; rennr þaðan lítill lækr, Fms. i. 232; rennanda vatn, a running water, Bs. ii. 18; rennandi ár, Hom. 45: blóð rennr ór sári, a running sore, wound; þar rann blóð svá mjök at eigi varð stöðvat, Fms. i. 46; vatn, sjór rennr ór klæðum, etc.:—to run, lead, trend. þjóðvegir, er renna eptir endilöngum bygðum, ok þeir er renna frá fjalli ok til fjörn, Gþl. 413:—to run, melt, dissolve, ok hefði runnit málmrinn í eldsganginum, Orkn. 368; málmr rennr saman, Blas. 47; þat renn saman, blends together, 655, xxx. 5:—of wind, to arise, byrr rann á af landi, Eg. 389; þá rann á byrr, Nj. 135; en er Björn var albúinn ok byrr rann á, Eg. 158: hvergi var á runnit á klaæeth;i hans, his clothes were untouched, Fms. xi. 38:—of sleep or mental motion, rann á hann höfgi móti deginum, Ó. H. 207; þá rann á hann svemn, 240; rennr á hann svefnhöfgi, ok dreymir hann, Gísl. 67; þá rann á hann þegar reiði ok öfund, Sks. 154 new Ed.; rann þá úmegin á hann, he swooned, Fms. viii. 332: þá rann af Gretti úmegit, he recovered his senses, Grett. 114; lét hann r. af sér reiðina, Fms. i. 15, iii. 73; rann nú af konunginum reiði við mág sinn, xi. 13: e-m rennr í skap, to be affected to tears; er eigi trautt at mér hafi í skap runnit sonar-dauðinn, Þorst. Stang. 55 (cp. Gísl. 39, allt í skap ‘komit’): to be angry, var nú svá komit at honum rann í skap ok reiddisk hann, Fms. vi. 212, and so in mod. usage.

III. recipr., rennask at (á), to attack one another, run together, fight; síðan rennask at hestarnir, … þá er á rynnisk hestarnir, Nj. 91; þeir runnusk á allsterkliga, of wrestlers, Ld. 158.

1. slægt, generation, race, type (om mennesker, dyr, planter)

1. slægt, generation, race, type (om mennesker, dyr, planter)

1) (to put or spread something on, over or in front of: They covered (up) the body with a sheet; My shoes are covered in paint.) dekke (til/over), skjule, overtrekke

2) (to be enough to pay for: Will 10 dollars cover your expenses?) dekke

3) (to travel: We covered forty miles in one day.) tilbakelegge

4) (to stretch over a length of time etc: His diary covered three years.) strekke seg over, spenne over

5) (to protect: Are we covered by your car insurance?) trygde, være forsikret, dekke

6) (to report on: I'm covering the race for the local newspaper.) dekke, referere

7) (to point a gun at: I had him covered.) holde i sjakk med gevær

1) (something which covers, especially a cloth over a table, bed etc: a table-cover; a bed-cover; They replaced the cover on the manhole.) dekke, duk, -teppe, trekk

2) (something that gives protection or shelter: The soldiers took cover from the enemy gunfire; insurance cover.) skjul(ested), ly

3) (something that hides: He escaped under cover of darkness.) dekning, ly

•

- coverage

beskytte

deksel

konvolutt

lokk

omslag

perm

skjul

teppe

subst. \/ˈkʌvə\/

1) dekke, overtrekk, lag, kapsel, hylster, futteral

• the tracks were hidden under a cover of snow

2) hette, lokk, deksel

3) perm, (bok)omslag, konvolutt

4) ly, skjul, le

5) dekning (også militærvesen), vern, gjemmested

6) ( overført) skalkeskjul, utflukt, påskudd

7) kratt, tykning

8) ( for dyr) hi

9) ( handel) dekning, forsikring

10) kuvert

• covers were laid for six

11) (avis, radio e.l.) dekning, reportasje

break cover eller break covert ( jakt) forlate gjemmestedet, komme frem fra gjemmestedet, fly opp (om fugl)

from cover to cover fra perm til perm

ride to cover delta i revejakt

take cover søke dekning

under cover under tak i dekning, under jorden inkognito

• she travelled under cover

under cover of i ly av, under dekke av

• under cover of the night, he sneaked out

• Elisabeth saw it all under cover of working in the garden

under plain cover i nøytral konvolutt, diskret avsender

under registered cover i rekommandert konvolutt

under separate cover separat, som egen forsendelse

• the photos will be sent under separate cover

under this cover vedlagt

work under cover spane

verb \/ˈkʌvə\/

1) dekke, dekke til\/over, skjule, trekke, overtrekke, belegge, overstrø

2) bekle, kle (over)

3) skjule, beskytte, gjemme

4) ( om bok) sette omslag på

5) pynte på

6) ( sport) dekke

7) ( også militærvesen) dekke, ha under kontroll, holde i sjakk

• he covered the hostages with a rifle

8) utgjøre dekning\/beskyttelse for

9) behandle, rekke, bli ferdig med

• that's all I could cover today

10) strekke seg, spenne over, omfatte, omspenne

11) (avisspråk, radio, e.l.) dekke, referere

12) ( handel) yte dekning for, dekke (behov, kostnad, tap, e.l.), erstatte, holde skadesløs, betale

13) ( handel) forsikre

14) ( om distanse) tilbakelegge

15) ( om større husdyr) bedekke

16) ( kortspill) ta over, stikke over

cover for somebody dekke noen, gi noen alibi steppe inn for noen, fungere som vara for noen

cover in fylle igjen, dekke til, bygge tak på\/til

cover one's ass (amer., hverdagslig) holde ryggen fri, unngå kritikk

cover one's back holde ryggen fri, unngå kritikk

cover oneself up well kle ordentlig på seg, kle seg varmt

cover oneself with ( i tipping) gardere med

cover oneself with shame bringe skam\/vanære over seg

cover something with something legge\/bre noe over noe

cover the retreat ( militærvesen) dekke tilbaketoget

cover thoroughly behandle utførlig

cover up skjule, dekke\/bre\/glatte over, dysse ned, mørklegge

• cover up one's tracks

cover up for somebody beskytte\/dekke noen, skjule det noen har gjort

covered with shame skamfull

1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe

2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt

3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall

4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde

1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe

2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned

3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe

4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av

5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende

•

- droplet

dråpe

utelate

subst. \/drɒp\/

1) dråpe

• a drop of blood

2) ( hverdagslig) tår, glass

3) slurk, dråpe, litt

• a drop of brandy

• the last drop

• would you like another drop?

4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops

5) ( også ear drop) øredobb

6) prisme

7) fall, nedgang, stup

• it's quite a drop to the ground

8) fallhøyde

9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe

10) falldør, fallem (ved henging)

11) (amer.) brevsprekk i dør

12) ( sport) dropp

13) ( også parachute drop) fallskjermhopp, fallskjermslipp, gruppe fallskjermhoppere

at the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt ord

drop area ( fallskjermhopp) slippområde

drop by drop dråpe for dråpe, dråpevis

a drop in the bucket\/ocean en dråpe i havet

drop in (the) temperature temperaturfall

get the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noen

have a drop too much få seg et glass for mye

in drops i dråper, dråpevis

take a drop ta en slurk\/tår

verb \/drɒp\/

1) dryppe

2) falle, synke, senke

• the price has dropped

• his voice dropped to a whisper

3) synke ned

• drop into a chair

4) gli, seile

• drop downstream

5) stupe, styrte

• the ground drops

6) segne, være segneferdig

• they were ready to drop with fatigue

7) falle, falle om, dø

8) legge seg, stilne (av), løye

• the wind dropped

9) slutte, oppheve, tørke inn

• the correspondence has dropped

10) forfalle, utsette, trekke seg ut

11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark

12) krype sammen

• the dog dropped in the grass

13) miste, slippe, la falle

• drop the teapot

• drop a stitch

14) kaste, slippe

• drop anchor

• drop bombs

• supplies were dropped by parachute

15) ymte frempå, la falle

• (let) drop a word\/remark\/hint

16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate

• the printer has dropped a line here

17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg

• drop a bad habit

18) forkaste, velge bort

• drop a subject

19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)

• drop a player

20) slippe av, sette av

• shall I drop you\/the luggage at the station?

21) ( om dyr) føde

• the ewes are beginning to drop their lambs

22) skyte ned, felle, nedlegge

• he dropped a bird with every shot

• drop a stag

23) tape

• drop a game

24) ( geometri) trekke linje

25) (sport, også drop the ball\/puck)

droppe (ballen\/pucken)

26) ( slang) droppe, ta stoff (spesielt LSD)

• she hasn't dropped any acid for some years now

drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflette

drop around komme innom, titte innom, kikke innom

drop astern ( sjøfart) sakke akterut

drop away falle fra, ta av

drop back falle tilbake, trekke seg tilbake

drop behind sakke akterut, bli liggende etter

drop by komme innom, titte innom, kikke innom

• I'll drop by tomorrow

drop dead! ( slang) dra til helvete!

drop down falle ned, synke ned, slippe seg ned

drop down a river seile nedover en elv

drop down on ( hverdagslig) laste, klandre

drop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmen

drop from falle ut, la falle

• a remark dropped from him

• drop from sight

drop from a race bryte et løp

drop in stikke innom

• drop in at a pub

drop in on somebody kikke innom noen, titte innom noen

drop into stikke innom, kikke innom falle inn i

• drop into a habit

• drop into a conversation

( ubevisst eller utilsiktet) gå over til

• drop into verse

• he dropped into reminiscence about the good old times

drop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!

drop off falle av

• the leaves dropped off

• the business has dropped off

• his customers have begun to drop off

• drop off to sleep

stige av, gå av kjøretøy

drop one's eyes senke blikket

drop on (to) one's knees falle på kne

drop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamen

• drop out of college

drop over stikke innom, hilse på

drop round komme innom, stikke innom

drop somebody something gi noen noe

• drop somebody a hint

sende noen noe

• drop somebody a line

drop something into the pillar box poste noe

drop the subject droppe emnet

• let's drop the subject

drop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noe

drop with dryppe av

free drop ( golf) droppe uten straff

let something drop la noe ligge, gi opp noe

• let the matter drop

subst. \/ˌnɒnˈstɑːtə\/

1) ( i konkurranse) forklaring: person eller dyr som ikke stiller til start

2) ( hverdagslig) forklaring: person, plan eller idé som ikke har mulighet til å lykkes

be a non-starter ikke stille opp til start være dømt til å mislykkes, ikke ha en sjanse

• the project was a non-starter

sg - ménnesket, pl - ménnesker

* * *

* * *

(et -r, bestemt form i pl: menneskene) person ( fx he is not a very friendly person),

(især mods dyr el. overnaturligt væsen) human being ( fx we are human beings, not animals), human;

[ mennesker]

( også) people ( fx he knows a lot of people);

[ mennesket]

( i al almindelighed) man ( fx God created man in his own image; man was born free);

[ menneskene] mankind, man, the human race;

[ alle mennesker] everybody ( fx everybody knows that);

[ alle mennesker er skabt lige] all men are created equal;

[ et menneske]

( også) somebody ( fx she needs somebody to talk to);

[ et godt menneske] a good man (, woman);

[ vi mødte ikke et menneske] we did not meet a soul;

[ ungt menneske] young man,

( ganske ung) young boy,

(ofte neds) youth;

[ unge mennesker] young people, youth;

[ voksent menneske] adult, grown-up;

(se også ny).

1. dyr af værdifuld race

1. dyr af værdifuld race